Spennende og lærerikt foredrag om global helse

Pål Sigurd Stenumgård. Foto: Privat

Lege Pål Stenumgård holdt i begynnelsen av oktober foredrag på Lovasoa kultur- og kompetansesenter. Foredraget het: Utviklingstrender i global helse illustrert ved hjerneslag ved Andranomadio sykehus på Antsirabe.

Foredraget ble holdt med stor innsikt, både faglig og pedagogisk. Den meste av innholdet var greit å forstå, selv for en ufaglært tilhører. Det omhandlet blant annet forskning på slagpasienter ved Andranomadio-sykehuset her i byen, om behandlingen og mangel på den, i forhold til norske sykehus. Stenumgård sa også noe om utviklingen av sykdommer som er vanlige hos oss, bl.a KOLS, hjerte-karsykdommer, diabetes og hjerneslag. Denne utviklingen er stigende på Madagaskar, mens de typiske tropiske sykdommene, som f.eks. malaria, er noe synkende. En hovedårsak til denne synkende tendensen av malaria er den økte bruken av myggnett.

Foredraget var godt besøkt, nesten samtlige sykepleierstudenter ved senteret deltok, samt noen som vel må sies å stå utenfor fagfeltet. Et veldig godt og interessant foredrag der tilhørerne kom med spørsmål på slutten av foredraget. Disse ble godt besvart av Stenumgård. Et flott foredrag som tilhørerne visste å sette pris på med en god applaus til foredragsholder.

Tekst: Svend Åge Jacobsen, volontør ved Lovasoa kultur- og kompetansesenter

Kulturkveld på Lovasoa

Toky med band. Foto: Svend Åge Jacobsen

Det var duket for kulturkveld i storsalen på Lovasoa kultur og kompetansesenter den 6 oktober, og for en kveld det ble! Det ble spilt, sunget og danset, det hele ledet av Toky, den dyktige multimusikeren og bandlederen. Vi fikk på løpende bånd: folkemusikk av Toky og et par gutter i bandet, en dyktig gitarist  og ditto trommis, gospelkoret Normal og en gruppe lokale dansere.

De leverte alle en forestilling som kunne konkurrert med ganske mange norske profesjonelle utøvere i de samme sjangerne. Nå er Tokys band helprofft, og det hørtes! Makan til dyktige musikere finnes knapt i Norge. Samspillet og spillegleden gjorde kvelden til en musikalsk opplevelse av de sjeldne.

Foto: Svend Åge Jacobsen

Gospelkoret Normal er, som navnet tyder på, et samarbeid mellom norske og gassiske utøvere. Nå glimret de norske sangerne med sitt fravær, men sannelig gjorde gasserne en flott forestilling! For en dyktighet og stemmeprakt. Toky gjorde oppmerksom på at siden Lovasoa er fullt besatt med studenter for tiden, er det bare å komme på korøvelse! Vi gleder oss allerede til neste konsert!

Tekst: Svend Åge Jacobsen, volontør, Lovasoa kultur og kompetansesenter

Åpning av utstillingen «Gassisk identitet»

Foto: Svend Åge Jacobsen

Lørdag 3. oktober var det åpning av utstillingen «Gassisk identitet» på Lovasoa kultur og kompetansesenter. 

Foto: Svend Åge Jacobsen

Selve utstillingen befinner seg på museet på Lovasoa. De to åpningsforedragene/ forestillingene fant sted i hovedsalen. Det var først et foredrag på engelsk kl. 10.00. Dette ble ledet av misjonær Liv Bente Schellenberg Strømhaug, som også hadde ledet det gode og omfattende arbeidet med selve utstillingen. Så var det samme foredraget kl. 15.00, men da på gassisk. Begge foredragene ble holdt ut fra en billedserie som viste noe av gassernes kultur og historie. Det var også ulike kulturinnslag, bl. a. sketsj, dans og musikk.Etterpå var det selvfølgelig kaker og kaffe, samt tid for å se utstillingen på museet.
Utstillingen «Gassisk identitet» har blitt en flott utstilling om gassernes kultur og historie. Den er ikke fast, men er tenkt som en en av museets utstillinger som kan skiftes ut etter en tid.

Tekst: Hilde Høimyr, volontør, Lovasoa kultur og kompetansesenter

Mestring gir selvtillit og selvtillit gir læring

Noen av barna ved blindeskolen under morgenandakten. Varme luer er en gave fra Norge og veldig kjærkomment denne kalde vinter morgenen.

Prosjektglimt fra «Skoler for synshemmede» , NMS prosjektnummer 723 640

Vi reiser til spesialskolen for blinde i Antsirabe» FOFAJA». Anledningen er et kurs for lærere som arbeider med å inkludere blinde barn i ordinære skoler. De ansatte ved blindeskolen ville svært gjerne bistå undervisningsprosjektet «Mampiaty» ( som betyr inkludering ) med faglige råd og innspill når det gjelder blinde og svaksynte barn. Det var derfor naturlig å legge deler av lærerkurset til spesialskolen. Her kunne lærerne i ordinære skoler se hvordan en kan tilrettelegge og legge opp undervisning for blinde / svaksynte barn. Lærerne kommenterte straks at forskjellen var stor til et vanlig klasserom og en vanlig skole. Få barn i klasserommet og mange konkrete lærings materialer var det første lærerne la merke til.

En naturlig start var å delta på morgenandakten. Siden de besøkende måtte hentes fra deres kursted ved sykepleierskolen med innleid buss, ventet barna helt til kl. 08.00 med første ordinære post på programmet. Da hadde de allerede rukket å ta morgenstellet, spise, ordne praktiske gjøremål på internatet, lekt og gjort litt lekser. På Madagaskar står man gjerne opp med solen eller hanen. Spesielt hanen er en god vekkeklokke, så mange av barna er tidlig oppe for å rekke de mange oppgavene de har. Det tar tid å ordne sengen sin eller klærne sine når man ikke ser. Selv de selvfølgeligste ting for oss som ser , kan være en utfordring. Bare prøv å organiser klærne dine , gå 40 meter til det enkle badet for morgenstell eller å lage deg mat på en vedovn når du ikke kan se. Selv enkle gjøremål kan bli en utfordring, men det er helt utrolig fasinerende å se se hvor raskt og naturlig barna mestrer de hverdagslige oppgavene med største selvfølgelighet uten å se noen ting eller bare noen skygger som enkelte av barna gjør.

En av elevene leser morgenens Bibel tekst på blindeskrift- braille. Nasjonal leder for utdanning i Den Gassisk lutherske kirken , Isabelle Jeno i bakgrunnen.

Denne morgenen i juni er det ekstra kaldt. Frostrøyken står fra pusten vår og det er tydelig at mange synes det er kaldt. Barna tropper opp med hver sin strikkede lue som de har fått fra en menighet i Norge. Slike ekstra gaver er svært kjærkomne. Litt ekstra klær, mat, utstyr, materiell, ekskursjon osv. , alt kommer godt med når barna mangler det meste. Spesialskolen forsøker å ikke kreve så mye i skolepenger fra allerede pressede familier, men litt må ting koste om det skal bli mat på bordet og lærere til å undervise barna. Når vi snakker med rektor er det klart at skolen har det trangt økonomisk og at barna har stort behov for støtte utenifra for å få dekket sine nødvendige og ønskede behov.

Denne morgenen og formiddagen får vi se blinde / svaksynte barn som :
leser morgenens tekst på blindeskrift og leder andakten
synger og danser
leser fagtekster og bøker
skriver fortellinger
lærer å regne og jobbe med geometri
spiller fotball med en ball som lager lyd
skriver på data
forflytter seg uten problemer fra f.eks et klasserom til et annet
osv

Mobilitets trening. Forflytning må trenes på for at barna skal lære seg noen gode teknikker for å komme seg sikkert mellom ulike steder. Øvelse gjør mester!

Det er tydelig for lærerne på besøk at blindeskolen legger stor vekt på at blinde / svaksynte barn kan lære alt. De må bare få opplæringen tilpasset deres behov. Vi får se og prøve regnerammer , tellemåter , blindeskrift på ulike nivåer, geografi opplæring med modeller osv. Ivrig forteller lærene at det er spennende å se hvor mye spesielt de helt blinde barna klarer med god veiledning og litt tilrettelegging. Spesielt imponerende syntes mange det var å se hvor naturlig og likefremt mange av barna beveget seg mellom bygninger og hindringer. Barna lærte seg noen teknikker som gjør det mulig for dem å bevege seg fritt på området. Det var også veldig inspirerende å se hvor hjelpsomme barna var med hverandre. Dersom en trengte hjelp. Kom det straks en til for å hjelpe. Men, som de fleste andre barn ønsket barna på blindeskolen å klare seg selv. Mestring gir selvtillitt og selvtillit gir læring forklarte en av lærerne ved blindeskolen ivirig. Det ble også understektet viktigheten av at blinde barn får kontakt med andre blinde eller svaksynte barn og voksne. Dette er veldig viktig for selvbildet og utviklingen til barna.

Lærer ved blindeskolen forklarer lærere ved ordinære skoler hvordan de jobber med blinde / svaksynte barn på spesialskolen

Til slutt spør vi barna ved blindeskolen hva de synes er aller best ved spesialskolen. Jo, det er å ha venner som forstår meg og som jeg kan leke sammen med.» På skolen her får jeg venner som hjelper meg å lære mere på en måte jeg forstår» svarer et av barna , mens ei annen fremhever at her har hun voksne som bryr seg om akkurat henne. Det er dessverre ikke tilfelle hjemme i landsbyen der hun kommer fra.

Aktive gutter under morgensamlingen. Det beste ved å gå på spesialskolen er å lære vanlige ting og å leke med venner som forstår en.

Til slutt får vi prøve oss med mobiliserings oppgaver med bind for øynene. Konklusjonen er temmelig klar, de enkleste ting er virkelig vanskelige når man ikke kan se!

Terje Evensen, NMS Madagaskar juli 2015

Nytt Nosy Malala

Shalom båten er blitt kapell på Shalom senteret i Mahjanga

Her kommer endelig et nytt Nosy Malala med nytt fra arbeidet på Madagaskar. Les bla. om :

• Shalom båten som har  blitt nytt kapell
• Syd – syd prosjektet som har fått ny koordinator
• Bibelskolen som har fått ny lesesal og internat
• De tidligere beboerne på spedalsklandsbyen Mangarano som nå har fått nye hus i omsorgslandsbyen

Nosy Malala juni 2015 (1) (1) (1)

Terje Evensen, NMS Madagaskar

Stor byggeaktivitet på Lovvasoa kultursenter

Fordums prakt trer frem igjen ved sanatoriet

Sanatoriet fra omkring 1920 settes istand igjen etter endel år med mugg og fuktskader. Et flott bygg som nå inneholder 7 leiligheter som bla. studenter på praksisopphold kan leie.

Vi besøker Lovvasoa kultursenter i Antsirabe . Der er det fortiden stor byggeaktivitet. Eksisterende bygg totalrenoveres og nye bygg reiser seg. Ute er det velstelt og folk er imøtekommende når vi kommer på besøk. Aktiviteten ved senteret er stor på en vanlig mandag i april. Det er ikke lenger norske barn som dominerer innefor murene , men derimot en mengde andre aktiviteter. Nordmenn er der stadig, både som ansatte og besøkende. Fortiden er det 8 norske studenter som leier bolig , siden de har praksisen sin i Antsirabe. I tillegg er det gjestehusdrift, konferanser, språkundervisning, museum, arkiv m.m. All denne aktiviteten medfører at behov for økt kapasitet har trengt seg sterkt på de siste årene. Dessuten har flere bygg hatt stort behov for rehabilitering.

Alle rom får tilgang til enten balkong eller hage.

Arbeiderne Nory, Odette og Rakoto viser stolt frem det nye bygget som skal gjøre arbeidsdagen mye lettere . Der vil de få vaske og skyllerom, kontor, tørkeplass og lager i kort vei til kjøkken og gjestehus.

Gammelt og nytt i fin kombinasjon. Orginalt gulv er pusset opp og kjøkkenet er helt nytt. Det blir flotte leiligheter på det gamle Sanatoriet.

Et gammelt og erverdig bygg som nå blir totalrenovert er det gamle sanatoriet fra omtrent 1920. Her har mange misjonærer bodd i perioder når dt har vært enten misjonærsamling eller høylandsferie for å hvile ut etter strevsomme måneder med arbeide i varmen ved kysten. Mange er de som har minner fra dette flotte bygget , som i de senere år har huset mange ferierende og studenter. Imidlertid har mange utttrykt misnøye med standarden i det gamle bygget. Mugg på bad og kjøkken er noen av utfordirngene som har oppstått i årenes løp. Vi tar en prat med nestleder ved Lovvasoa , Lars Gjøran Strømhaug. Han er bygningsingeniør og kan fortelle at det første som ble gjordt var å drenere skikkelig. Bygget har nå tørket opp mye og selv i det kraftige regnværet som kom i perioden januar til mars, har bygget nå klart seg godt. Alle rom blir nå pusset skikkelig opp. Det blir 7 leiligheter , som alle har enten tilgang til terrasse eller til hagen utenfor. Kjøkken og bad blir fornyet og bygget fremstår som totalforandret. Her er lyse fine farger og all lukt av mugg er forsvunnet. Her kommer nok både studenter , barnefamilier og turister til å trives godt. Mange fine detaljer er det tatt vare på. Gulvene er slipt og lakket, solide gamle dører i mahogni er pusset opp og murene er rustet opp på ny. Her går nytt og gammelt hånd i hånd og skaper en fin helhet. I tillegg til å renovere sanatoriet , så bygges det også flere nye bygg. Kjøkken og vaskepersonalet får et nytt bygg ved siden av det gamle jenteinternatet som nå er gjestehus og kjøkken med restaurat. I det nye bygget blir det vaske og tørkerom for klær, vaskerom og mottak for frukt og grønt, kontor og lager. De ansatte uttrykker stor glede over å få samlet mange gjøremål på ett sted rett ved kjøkken og gjestehus. Det gjør arbeidshverdagen mye lettere. De ansatte har også fått nytt pauserom og nye toalett fasiliteter, noe de naturlig nok er svært fornøyde med. For gjestene økes også kapasiten med ytteligere 3 leiligheter som bygges på oppsiden av fotballbanen for de som er kjent. Her blir det fine nye leiligheter , som kanksje spesielt vil egne seg godt for barnefamilier. Adoptanter som må være på Madagaskar i 3 måneder er f.eks en gruppe man har tenkt på med nye leiligheter . Det er fint å rusle en tur rundt på Lovvasoa og se på all den meget varierte aktiviteten som foregår ved kultursenteret. Du kan lese mere om Lovvaso på hjemmesiden deres : http://www.lovasoa.mg/L4C/Home.html Terje Evensen, NMS Madagaskar

Drømmer om egen kirke for døve

Sjelesørger og venn for de døve

Pastor Henri er prest for døve i kirken. Han forteller at en viktig oppgave er hjemmebesøk og hjemmemøter i familier med døve. Mange døve har veldig stort behov for besøk av presten, derfor håper han å kunne få flere prestekolleger i arbeiet med døve.

Prosjektglimt ”prestetjeneste for døve” – NMS prosjektnr. 523 343

Vi møter pastor Ratsimbawafy Andrambololona Henri i hans hjem ved døveskolen FOFAMA i Antsirabe. Der har han sin familie, kontor og en stor del av hans jobb som pastor for de døve i kirken. Han er en av 3 pastorer som er tilknyttet arbeidet blandt døve . Henri forteller ivrig at han fikk intresse for å kommunisere med døve lenge før han ble prest.Familien bodde nærme døveskolen og han stoppet ofte opp og ”snakket” med de døve han møtte ved porten til FOFAMA. Da han begynte på presteskolen STPL i Morondava , ble han kontaktet av kirken og ledelsen for døvearbeidet. Forespørselen var om han kunne tenke seg å bli prest for døve. Dette følte han sterkt var en oppgave gitt av Gud og han ser på arbeidet som et kall om å tjene medmennesker som trenger hans tjenester. Siden han ble spurt har han jobbet hardt for å lære seg tegnspråket så godt som mulig. Døve trenger en prest de kan kommunisere med , som kan forstå deres gleder og sorger. Henri forteller at døve har minst like store behov for sjelesorg, åndelig veiledning , samtalepartner og venn som alle andre. Oppgavene hans er å holde gudstjenester , tolke ved møter og taler i kirken, undervise i religion ved døveskolen , undervise konfrmanter , ha veiledningstilbud for døve , lede begravelser og giftemål osv. Når han ikke er ved FOFAMA , reiser han mye rundt i områdene han skal tjene i .Dette strekker seg hele veien fra Antsi Han forsøker å besøke alle familier i Antsirabe området som har en døv person i familien. Ofte holder han små husmøter. Mange møter Jesus for første gang på slike små møter hjemme hos folk der de bor. Da holder han gjerne nattverd og underviser om hva det vil si å være en kristen.

Henri sammen med den gamle døvepresten som nå er pensjonert, Ratovenoneina Jean Eduard . Selv om han nå er pensjonist, hjelper Jean til med gudstjenester og hjemmebesøk hos døve.

En spennende plan for tiden fremover er at det nå er pekt ut 3 døve som skal begynne på presteutdannelsen ved kirkens presteskole i Antsirabe. Minst en av disse skal så inn i tjensete for døve i kirken. Behovet er stort og Henri håper sterkt at det vil være nok penger i prosjketet til at ihvertfall de 3 som utdannes kan få begynne i tjeneste. Det er viktig med døv – døv kontakt. En døv prest vil kunne forstå de døve i menighetene enda bedre enn en hørende. Dessuten er det behov for å kunne reise enda mere rundt på hjemme og menighetsbesøk. Henri forteller at han synes det er krevende at behovet er så stort blandt døve om å få besøk av presten, men at tiden ikke strekker til for å imøtekomme alle ønskene om besøk. Med noen flere kolleger kunne flere døve på Madagaskar få besøk av presten og enda flere ville kunne komme til tro. En stor drøm er å kunne bygge en egen kirke for døve , ikke bare bruke rom hos andre. På Madagaskar brukes kirkene mye, og det er ikke alltid så lett å få plass til å holde gudstjenester eller møter avslutter Henri.

Du kan lese mere om prosjektet på hjemmesiden til NMS : http://www.nms.no/prestetjeneste-for-dove/category2312.htm

Terje Evensen, NMS Madagaskar

Misjonærmøte før og nå

Misjonærmøte , MM mars 2015

Misjonærmøte på Antsirabe , Madagaskar 1900

MM 2015
Fredag 20. mars troppet 23 stykker i varierende alder opp på Mantasoa Lodge ca. 2 timer unna
Antananarivo for å starte årets første misjonærmøte. Det med å ha misjonærmøte som et
samlingssted for alle misjonærene på Madagaskar er en tradisjon som strekker seg helt tilbake tilbegynnelsen av misjonsarbeidet her på øya. Tar man et dykk i arkivene til Misjonshøgskolen i
Stavanger kan man finne bilder fra år 1900 der misjonærene hadde møte i Antsirabe.
Det er en viktig tradisjon for misjonærene og for det fellesskapet som er mellom dem som jobber her nede, å ha et slikt misjonærmøte regelmessig.

Noen av deltagerne på Misjonærmøtet i 2015 på tur i den flotte naturen rundt Mantasoa.

Det var med nettopp ”Fellesskap” som tema at vi samlet oss for å ha en langhelg med åndelig og kroppslig påfyll. Med oss fra Norge hadde vi Thor Strandenæs fra bla. Misjonshøgskolen som hadde sagt ja til å bistå med Bibelsk påfyll. Han tok for seg ulike aspekter ved misjonens tjeneste og hvordan urkirkens misjon startet og utviklet seg. Det siste temaet ble undervist med utgangspunkt i Paulus møte med innvandrerkvinnen Lydia i Apostlenes gjerninger. Det ble også lagt stor vekt på egen refleksjon og gruppesamtaler for å dele tanker, erfaringer og hva dette betyr for oss i dag. Parallelt med opplegget til de voksne fikk misjonærbarna ta del i påskens budskap ved å se på det fellesskapet Jesus hadde med sine disipler og hvordan det som skjedde i påsken betyr at vi kan få ha et fellesskap med Gud, uhindret. For barna ble det også god tid til lek, bading, sang og dramatisering, og de fikk vise frem noe av det de hadde jobbet med på Gudstjenesten på søndagen.

Deling av gode opplevelser og erfaringer fra arbeidet NMS støtter idag på Madagaskar

Gjennom fellesaktiviteter som tur ut i fjellandskapet rundt Mantasoa med mulighet for deling av
gode øyeblikk i arbeidet, natursti og kampkveld fikk vi også påfyll for fellesskapet. Nå som det er
så få misjonærer på Madagaskar, og vi er spredt både i og utenfor Antananarivo, er det godt å
samles alle sammen innimellom til fellesskap sammen rundt matbordet, i konkurranser og ved
nattverden på Gudstjenesten vi fikk ha sammen på søndag. Med latter, hygge og Jesusfokus var alle enige om at det hadde vært en meget god helg!

Enda mere fra Barneopplegget  kan du lese om på bloggen til lærer volontørene: http://www.nesjevatne.no/

Magnus Vatne , NMS Madagaskar

Lærer mere om Gud og budskapet i Bibelen ved å studere de Bibelske språk

Som student ønsker hun å komme nærmere Gud og tekstene i Bibelen ved å lære mere om de Bibelseke språk. Hun er hyrde i kirken og ønsker at kvinnene skal få en enda sterke plass i kirken.

Prosjektglimt fra «Kirkelig undervisning på Madagaskar » , NMS prosjektnr. 523 311

På det teologiske fakultetet ”SALT” i Fianarantsoa møter vi Razanamiary Hanjanasoa. Hun er førsteårst student ved SALT og har tidligere studert ved STPL SPAN i Mananjary . Dessuten har hun vært katekist i hennes lokale kirke i samme område. Det er de eldste i kirken som har anbefalt henne å studere teologi siden kirken har stort behov for gode forkynnere og ledere. Hun får litt støtte fra kirken lokalt og fra SALT , men det er ikke nok til å kunne studere lenge. Derfor må hun enten få mere stipend eller slutte studiet ved laveste grad. Det hun aller mest ønsker er å få stipend og kunne studer Guds ord videre i utlandet. Hennes lokale menighet er ganske ny, bare 20 år gammel og kirken vokser stadig. Behovet for kirkelige lærere er stor og det er der hun håper å kunne bidra med mere kompetanse når hun er ferdig. Hun er hyrde i menigheten og er tiltenkt en viktig rolle i byggingen av menigheten og i synoden.
Hanjanasoa forteller at hun liker godt å studere de Bibelske språk. Hun kommer nærmere grunnteksten og forstår Guds ord mye bedre når når hun kan studere meningene mere i dybden. Det er som om Guds ord trer frem på en ny måte gjennom disse gamle tekstene som for henne får nytt liv. Hun forteller at hun er opptatt av at menn og kvinner har samme mulighet. Det burde ikke være forskjell på menn og kvinner i kirken eller i samfunnet. Desverre er forskjellene store både i kirken og i samfunnet foreløpig, men dette vil kanksje endre seg over tid. Hennes mål som fremtidig åndelig veileder i kirken er å kunne bidra til å forstå menneskenes behov bedre. Hun er en hyrde som er opptatt av den enkelte og fellesskapets åndelige behov. Derfor er det så viktig med gode Bibelgrupper og hjemmemøter der folk tør å åpne seg for Guds ord. Hun forteller tilslutt at hun håper også mennene vil lytte til hennes budskap når hun kommer tilbake til kirken med fornyet kunnskap og styrket tro. Et stort håp er også at hun vil kunne veiede kvinnene i menigheten til å i større grad kunne stole på egne menigner. Også i spørsmål som omfatter tro og menighetsliv.

Hanjanasoa ønsker å veilede kirkens medlemmer i ånedelige spørsmål etter endt utdanning ved det det teologiske fakultetet «SALT» i Fianarantsoa

Les mere om prosjektet på hjemmesiden til NMS : http://www.nms.no/kirkelig-undervisning-madagaskar/category2310.html

Terje Evensen, NMS Madagaskar

”Geværer kan ikke forandre mennesker, bare Guds ord kan forandre menneskenes hjerter.”

Prosjektglimt fra» kirkelig undervisning Madagaskar » ,  NMS prosjektnr 523 311

Blandino er student ved det teologiske fakultetet «SALT». Han vil arbeide i Bara området sør på Madagaskar og han forteller at «bare Guds ord kan forandre menneskers hjerte»

Vi møter Tolojanahara Daniel Blandino Emmanuel på det teologiske fakultetet ”SALT” i Fianarantsoa. Han er fra Bara regionen lenger sør og det er der han ønsker å jobbe etter studiene. Blandino har vært elev ved Hald internasjonale senter i Norge i 2011 og han husker fortsatt mye norsk . Dessuten blir han veldig glad når han tenker på alle vennene han fikk i Norge. Noen av disse har han kontakt med på facebook. Han forteller at det var godt å være i Norge, men at det åndelige fokus er mye større på Madagaskar. Det er også slik at i Norge har nesten alle nok av det en trenger for å leve mens på Madagaskar er det veldig mange som ikke har det de trenger. Han har ikke mye ekstra til livets opphold som student, men han ønsker å bli prest i sitt hjemområde i Bara. Der er det veldig mange som trenger å høre om Jesus og å forandre livet sitt. Det er mye vold og sikkerhetene er dårlig i Bara fortiden. Røverbander gjør livet vanskelig for mange og bruken av våpen er stor. Blandino forteller at hans motto som kristen er at ”geværer kan ikke forandre mennesker, bare Guds ord kan forandre menneskenes hjerter”. For å virkelig motta Jesu ord i sine hjerter må folkene i Bara slutte å stjele og være onde mot hverandre. Bare ved å motta Guds ord og leve etter evangeliet om Jesus kan Bara igjen bli et godt sted å leve. Dette ønsker han inderlig å ta del i.

For å få dette til, studerer han mye. Han får litt stipend, men det er ikke nok. Derfor prøver han å ta små jobber for å tjene litt ekstra til studiene. Det er ikke lett, men han klarer seg ganske bra. Hans far er også prest og moren er teolog. Dessverre er det vanskelig for moren å få jobb i kirken siden hun er kvinne, men noen ganger kan hun jobbe som lærer ved kirkens skoler. Han håper at flere kvinner kan få jobbe i kirken, siden deter veldig stort behov for flere som kan fortelle om Jesus på landsbygden. Kirken burde ansette flere kvinner som hjelpeprester eller katekister sier han med et lite smil. Blandino er opptatt av god kommunikasjon med mennesker han møter. I kirken vil han bidra med godt lederskap, internasjonal kultur og sterkt bønnefellesskap. I tillegg er han veldig opptatt av levevilkårene for menneskene som lever i Bara området. Svært mange er veldig fattige og livet er vanskelig. Det viktigste er å få orden på sikkerheten i området og økt mat sikkerhet. Når folk ihvertfall får den maten kroppen trenger for å leve, er det lettere å fokusere mere på å leve riktig . Det er Guds ord som virkelig kan endre menneskene , om det nå er å slutte å stjele okser eller å lyve for sin familie. Til slutt vil han gjerne hilse sine venner i Norge og alle tilknyttet NMS som støtter og ber for kirken på Madagaskar.

Blandino vil reise tilbake til sitt eget område i Bara og forkynne evangeliet for folkene der. Et område fylt av utrygghet og mye kriminalitet. Men, som han sier «geværer forandrer ikke menneskers hjerter, bare Guds ord har nok kraft til å virkelig forandre et menneske fra innsiden»

Støtte til prosjektet : http://www.nms.no/kirkelig-undervisning-madagaskar/category2310.html

Terje Evensen, NMS Madagaskar